Žodžiai dainai: Bjelleklang. Godt Komma Hjematt.

Jeg slepte meg opp trappa
og grua meg til a ga inn.
Etter den lange sommerferien,
til den altfor tomme hybelen min.
Der er det ingen gidder sporre:
Assen har'u hatt det a,
gutten min?
Det er godt a komma hjematt.
Det er godt a komma hjematt
nar kaken star og koker av liv.

Men da jeg apna dora,
sa var det liv alikav?l.
For der foyk hybelkanina,
dem hadde yngla av seg sj?l.
Velkommen, peip en brodsk?lk,

han krabba bortover ei fj?l.
I det lunkne kjoleskapet,
der var det liv pa hoyt niva.
For en pasa full av plommer
hadde visst nettopp l?rt a ga.
Og tenk at leverposteien
var blitt skolemoden na.
Men nede under vasken,
bak et innskrumpa gulrot-lem,
strakk sju sma potet-sosken
arma frem for a gi meg en klem.
Da innrommer jeg gjerne:
Da var det godt a komma hjem.